Daniel ber Herren om frelse for folket
1I Darius’, Ahasverus’ sønns første regjeringsår - han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket - 2 i det første året av hans regjering gransket jeg, Daniel, i bøkene og la merke til tallet på de årene som Herren hadde talt om til profeten Jeremia - at han ville la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.
3 Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer, med faste i sekk og aske.
4 Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: Å Herre! Du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud!
5 Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.
6 Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre og til alt folket i landet. 7 Du, Herre, er rettferdig, men vi må skamme oss. Slik er det på denne dag - Judas menn, Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær, og de som er langt borte, i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløshet de hadde vist mot deg.
8 Herre! Vi må skamme oss, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse. For vi har satt oss opp mot ham, 10 og vi hørte ikke på Herren vår Guds røst og fulgte ikke hans lover, som han satte fram for oss ved sine tjenere profetene.
11 Hele Israel har overtrådt din lov, er veket bort fra deg og hørte ikke på din røst. Derfor ble den forbannelsen han hadde sverget å sende, utøst over oss, den som står skrevet i Mose, Guds tjeners lov. For vi hadde syndet mot ham. 12 Han har stadfestet det ordet han har talt mot oss og mot våre dommere som dømte oss. Han førte over oss en ulykke så stor at det ikke under hele himmelen er hendt noe slikt som det som er skjedd i Jerusalem.
13 Etter det som står skrevet i Mose lov, kom all denne ulykke over oss. Men vi søkte ikke å mildne Herren vår Guds åsyn. Vi omvendte oss ikke fra våre misgjerninger og aktet ikke på din sannhet. 14 Derfor hadde Herren stadig ulykken for øye og lot den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og har vunnet deg et navn, som det er på denne dag! Vi har syndet og vært ugudelige. 16 Herre! Etter alle dine rettferdige gjerninger, la nå din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss.
17 Hør nå, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer! La ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre!
18 Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som er nevnt ved ditt navn! Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn, men din store barmhjertighet.
19 Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
Publisert: 16.05.2021
17. mai 2021 Norges nasjonaldag
Norges nasjonalsang
Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor,
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson 1859.
Melodi: Rikard Nordraak 1863
Norge - Norske mann og kvinne i hus og hyte: Vend om til Gud -
Vend om til Bibelens Gud, den ene sanne Gud, himmelens og jordens skaper, Abraham, Isaks og Jakobs Gud, Israels Gud.
Vend om til Guds Ord = Bibelen = Herren Jesus Kristus, den levende Guds Sønn, vår Frelser!
Jesus kaller på deg - Nå! Les - se og lytt nedenfor!
Les mer
Publisert: 08.05.2022
8. mai 2022:
Frihetsdagen i Norge:
Slutt på 2. verdens krig - Freden er kommet! Norge er igjen en fri og selvstendig nasjon.
Takk Gud! Og vend om til HAM og Guds Ord, Bibelen!
Gud signe vårt dyre fedreland.
Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma.
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma.
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma.
Vårt heimland lenge i myrker låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud du i nåde til oss såg,
Din kjærleik oss ikkje gløymde;
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
Og ljos over landet strøymde.
Og Noreg det ligg vel langt i nord,
Og vinteren varer lenge;
Men ljoset og livet i ditt ord
Det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
Ditt ord heve då sitt gjenge.
So blømde vårt land i ljos og fred,
Det grodde so grønt i lider,
Men atter seig natt på landet ned
Med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
Og du lyste opp omsider
Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
Som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridomsarv
Og honom i trengsla trygde.
Du varna vårt folk og gav oss fred
Og landet med lov me bygde.
Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
Me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss Gud så me kan bu
I heimen med fred og hyggja.
No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd
til groren ein gong er mogen.
Tekst: Elias Blix
Norske mann i hus og hytte: Vend om! Vend tilbake til Bibelen, Guds Ord - til Jesus Kristus!
Land! Land! Land! Hør Herrens Ord!
Les mer
Publisert: 05.05.2020
No livnar det i lundar,
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.
Guds kyrkje lysa skulle
som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde
og utan solarglad
Guds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser,
ligg støtt i ljos og fred.
Les mer
Publisert: 11.01.2018
ANNO DOMINI 2023
Det Herrens år 2023 etter Kristi fødsel
ÅRS-SKIFTE - NYTT ÅR
v/ Carl Fr. Wisløff
Guds barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt
Dette vil jeg ta meg til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham.
Herren er god mot dem som bier etter ham, mot den sjel som søker ham.
Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse.
Klages. 3,21-26.
Det var mange store og sterke ord på er gang. Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss, for hans barmhjertighet har ennå ikke ende.
Spørsmålet er bare om vi makter å forbinde noe konkret med det. La oss forsøke. (...)
Nå er det ikke alle som opplever årsskiftet like sterkt rent følelsesmessig. Men de fleste av oss synes nå det er en merkelig stund når vi går inn i er nytt år. Og vi bør saktens føle det slik.
For tiden stanser ikke, vi blir eldre. For de yngste er det spennende, for de eldre er det vemodig. Men tiden går ubønnhørlig videre.
Kanskje har en opplevet særlig store gleder i året som gikk. Eller kanskje en stor sorg, et tungt tap. Mange tanker melder seg. Jo, årsskiftet er en merkelig stund.
Nå kommer bibelordet og vil hjelpe oss til å se årsskiftet under en bestemt synsvinkel. Den kristne troserfaring gjennom tidene har formet uttrykket «nådetiden». Tiden som vi opplever er – når en forstår det rett – «nådetiden». Hva betyr det?
Det betyr for det første at selve livet er en gave fra Gud. Det er ikke en ren slump at vi er blitt til, livet er ikke et resultat av et tilfeldig spill av krefter i tilværet. Bak alt sammen står en Skaper, som har gitt oss livet.
Les mer
Publisert: 08.06.2022
Søndag 17. mai 2020: Grunnlovsdagen, Norges nasjonaldag.
La oss takke himmelens Guds, vår skaper og frelser for frihet og fred, selvstendighet i vårt eget land.
La oss be om gudsfrykt og omvendelse til Gud, til Bibelen og til Jesus Kristus for folk og land.
8. mai 1945 - 2020: 75 år siden frigjøringen fra nasistenes og Tysklands okkupasjon.
FEDRELANDSSALMEN
Gud signe vårt dyre fedreland
/76CD281BE2D28617C12580BA00724AB8/$File/Norges%20flagg.png)
Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma.
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma.
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma.
Vårt heimland i myrker lenge låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud du i nåde til oss såg,
Din kjærleik oss ikkje gløymde;
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
Og ljos over landet strøymde.
Og Noreg det ligg vel langt mot nord,
Og vinteren varer lenge;
Men ljoset og livet i ditt ord
Det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
Ditt ord heve då sitt gjenge.
So blømde vårt land i ljos og fred,
Det grodde so grønt i lider,
Men atter seig natt på landet ned
Med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
Og du lyste opp omsider.
Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
Som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridomsarv
Og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred
Og landet med lov me bygde.
Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
Me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss Gud så me kan bu
I heimen med fred og hyggja.
No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd
til groren ein gong er mogen.
Tekst: Elias Blix
Lytt til viktig budskap i de 3 talene nedenfor!
Les mer